Aldring og skadelige rusmiddelvaner – muligheter og utfordringer

Innledning

Denne praksis-rapporten handler om et samarbeid mellom sju kommuner, Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Samarbeidet har gått over flere år i form av to kommunenettverk. Mange dyktige fagpersoner og instanser har vært involvert, og har bidratt til at et litt bortgjemt tema, Aldring og skadelige rusmiddelvaner, har fått komme fram i lyset i mange kommuner, og at fagfolk klarer å håndtere disse utfordringene på en bedre måte.

Bakgrunn

Alkoholvanene til den eldre delen av befolkningen har endret seg. Alkoholforbruket totalt har økt betraktelig i Norge de siste årene, og den største økningen ses blant middelaldrende kvinner og menn over 50 år. Denne aldersgruppa har nesten doblet sitt forbruk fra 1995/1996 til 2006/2008, i følge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Støver, Bratberg, Nordfjern & Krokstad, 2012)

Tema “Aldring og rusmidler” er gitt lite oppmerksomhet både i utøvende fagmiljøer, forskning, i pressen og i politikken i Norge. Samtidig vet ansatte i kommunale helsetjenester at det er mange eldre med skadelige rusmiddelvaner. Dette gjelder både bruk av alkohol og tabletter som kan gi rus og avhengighet. Mange eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, og i møte med denne gruppen oppstår noen utfordringer: De bor i sitt eget hjem og er myndige personer, ofte med store hjelpe- pleie- og omsorgsbehov. Hvordan skal en da forholde seg til at de også har skadelige rusmiddelvaner? Og hvordan kan en forebygge?

Dette er et stort tema som kan gi mange ulike innfallsvinkler: medisinsk, sosialt, og ikke minst etisk. Og det involverer i stor grad familie og andre pårørende, som også sliter med skamfølelse for sine eldre som mister kontroll over rusbruken sin.

Dette arbeidet ble satt i gang utfra noen antakelser om rusmiddelbruk blant eldre også i vårt fylke.

Faglig forankring

Veilederen “Fra bekymring til handling. En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet”, ble utgitt av Helsedirektoratet i august 2009 (Bäcklund et al., 2010). Fagrapportene som kom forut for denne veilederen, definerer begrepet “Tidlig intervensjon på rusområdet” slik: “Tidlig i livet og tidlig i en ruskarriere”. Vi ser dermed at den definerer alle aldersgrupper som aktuelle, og veilederen inneholder også et eget avsnitt om Eldre (65+):

Når det gjelder oppfølgingen av eldre, kan samme framgangsmåte benyttes som for voksne, selv om bildet ser noe annerledes ut. Hjemmetjeneste og fastlege er spesielt viktige instanser når det gjelder tidlig identifisering og tidlig intervensjon

Veilederen har vært en viktig faglig forankring for dette arbeidet, sammen med Helse- og omsorgsloven og etter hvert også Folkehelseloven.

Målsettinger

Ved oppstart hadde vi en visjon om at alle som arbeider med eldre i kommunen, skal ha kompetanse til å håndtere disse spørsmålene på faglig forsvarlige måter, og at det blir en naturlig del av kommunens folkehelsearbeid. Det må ikke gjøres til en særomsorg eller spesialitet i kommunene. Det er ikke sikkert at en trenger så mange nye tiltak eller økte ressurser for dette arbeidet. Vi satte opp følgende målsettinger:

• At tema skal settes på dagsorden i kommunene som deltar.

• At det blir sett på som en naturlig del av det tverrfaglige folkehelsearbeidet.

• At aktuelle medarbeidere i kommunen skal få økt kompetanse om eldre og rus, gjennom undervisning og refleksjon over egen praksis.

• At medarbeidere skal få trening i å snakke med den det gjelder om dette tema, ved hjelp av enkle samtaleverktøy (eks. Alkohol-Audit).

• At pårørendes behov gis oppmerksomhet.

Arbeidsmåter

Utgangspunktet for arbeidet har vært Korus sitt fagkonsept DelTa, en modell for tverrfaglig samarbeid om rusmiddelforebygging, tidlig innsats og behandling i kommunene. (Kompetansesenter rus – Midt-Norge (KoRus), u.å)

De tverrfaglige ressursene finnes i alle kommuner, og fagutvikling må skje i en prosess. Det finnes enkle verktøy som kan hjelpe til å strukturere dette arbeidet, og korte innsatser kan være til god hjelp for folk som sliter. Hovedarbeidet skjer internt i kommunen: En tverrfaglig gruppe arbeider med å kartlegge behovet, lage en handlingsplan for tiltak og framdrift, og planlegge kompetanseheving og mobilisering i egen kommune. Vi har hatt flere planmøter og et arbeidsseminar i hver kommune, der også frivillige organisasjoner og eldrerådet har vært invitert. Når utviklingsarbeidet er ferdig og tiltakene satt i drift, evaluerer vi arbeidet i hver kommune.

Parallelt med arbeidet i enkeltkommunene har vi hatt felles nettverksmøter for deltakende kommuner to ganger pr. år, der erfaringsutveksling har stått sentralt. Kommunene har lagt fram sin situasjon, utfordringer og ulike behov for koordinering av innsatsen. Vi har bl.a hatt fokus på lovverket, på rusfaglig arbeid for denne aldersgruppa, og pårørende sin situasjon.

Erfaringer fra det første kommunenettverket 2010–2012

I perioden 2010–2012 var det fire kommuner som arbeidet med dette tema, både internt i sin kommune og i et samarbeid. Det var kommunene Fræna, Herøy, Ålesund og Haram. Erfaringene fra dette nettverket var positive: Kommunene meldte om mer samarbeid på tvers av faggrupper og etater, om faglig styrking og en større bevissthet på dette tema. Dette samarbeidet ble avslutta med at vi utarbeida en informasjonsbrosjyre til bruk i den eldre del av befolkningen: “Eldre og klokere – hva med alkohol?” (Kompetansesenter rus – Midt-Norge [KoRus] & Fylkesmannen i Møre og Romsdal, u.å).

I Fræna kommune gjorde de en innsats for folkeopplysning ved at de sendte brosjyra ut til alle husstander i kommunen, sammen med et fyldig oppslag i kommuneavisa om det arbeidet de hadde gjort på tema. Haram kommune fikk midler fra Fylkesmannen i 2012 til en deltidsstilling for å fortsette arbeidet. Dette er nå implementert i alle enheter i form av 3 ressurspersoner som har et spesielt ansvar for dette tema.

Ålesund kommune fikk dette tema integrert i sin rusmiddelpolitiske handlingsplan.

Herøy kommune har oppretta et tverrfaglig nettverk for de deltjenestene som arbeider med rus, for å sikre bedre koordinering i tjenestene. Dette har de hatt god erfaring med.

Erfaringer fra det andre kommunenettverket 2012–2015

Før oppstart av det andre nettverket, hadde vi etablert et godt samarbeid med Fylkesmannen. Denne gangen var det tre kommuner som samarbeida: Averøy, Midsund og Molde. I tillegg hadde vi samarbeid med Virksomhet for aktivisering og velferd i Ålesund kommune, med henblikk på forebygging, og etter hvert også kartlegging i BrukerPlan (Helse Stavanger – Stavanger universitetssjukehus, 2013, 2014).

Den tverrfaglige arbeidsgruppa i hver kommune måtte bruke tid på å bli kjent med hverandre sine arbeidsoppgaver, før de kunne lage felles mål. Her har kanskje store kommuner større utfordringer enn de mindre kommunene, der forholdene er mer oversiktlige. Alle kommunene laget sin handlingsplan med mål og tiltak for arbeidet (se Tabell 1).

Tabell 1.

Eksempel fra Averøy kommune sin handlingsplan.

Hovedmål med prosjektet	Utarbeide rutiner for videre oppfølging av eldre som har utviklet rusmiddelproblemer, eller står i fare for å utvikle rusmiddelproblemer Opplæringsplan for hjemmetjenesten Utarbeide brosjyre som er tilgjengelig for pasienter og pårørende med informasjon og kontakter i kommunen
Resultatmål	Kartlegging av den aktuelle målgruppen (65+) Averøy kommune benytter kartleggingsverktøyet Brukerplan for årlig rapportering Tettere oppfølging av enkeltbrukere og pårørende Prioritere faglig erfaringsutveksling og oppgradering av fagkunnskap på rusfeltet i hjemmetjenesten og deres samarbeidspartnere

Alle kommunene gjennomførte arbeidsseminar i perioden 2013–2014. Tverrfaglighet stod sentralt, faktakunnskap ble formidla, og kartleggingsverktøyene AUDIT og AUDIT C ble testa ut. Refleksjoner rundt ulike utfordringer ble ivrig delt, og seminardagene fikk gode evalueringer. Den største innvendingen var at flere etater og medarbeidere også skulle deltatt.

Til slutt gjennomførte vi et evalueringsmøte i hver kommune, der den tverrfaglige gruppa hadde oppsummert arbeidet i kommunen (Tabell 2).

Tabell 2.

Eksempel fra evalueringen i Molde kommune.

Hvorfor valgte vi de innsatsområdene vi gjorde?	Kommunen så behov for et verktøy som kunne implementeres i alle enheter i helse og omsorg. Kommunen så behov for en samlende strategi da tilnærmingen hittil har vært noe vilkårlig
Har vi gjennomført de tiltakene vi satte opp i handlingsplanen?	Laget en tverrfaglig samhandlingsrutine i forhold til gruppa eldre og rus. Laget spørsmål fra Audit-C-mal som skal legges under punktet nytelsesmiddel i statusjournal i vårt EPJ-system som skal brukes ved kartlegging og oppfølging av klient. Bevisstgjøring av temaet i kommunen gjennom arbeidsseminaret med litteratur og fremlegg

Dokumentasjon

Det finnes etter hvert bra kunnskap om alkoholens konsekvenser og skadevirkninger i denne gruppen, men fortsatt mangler vi gode tall for omfanget av skadelig rusbruk blant personer over 60 år. NERO (Nettverk for eldre og rus i Oslo) anslo dette til å være mellom 15 og 20% av hjemmetjenestemottakerne i Bydel St. Hanshaugen, etter at deres prosjekt hadde hatt spesielt fokus på dette tema i et par år (Grøndalen, 2012).

Kunne det tenkes at situasjonen i Møre og Romsdal også var slik? Ved oppstart av nettverkene sendte vi fra KoRus ut et kartleggingsskjema på en side, som var utarbeida i samarbeid med Senter for omsorgsforskning. Men ingen av kommunene kunne tallfeste noe skriftlig om omfanget i sin kommune, eks. hvor mange over 60 år som har utfordringer med alkoholvaner. KoRus ønsket på bakgrunn av dette å se om vi kunne få med også eldre tjenestemottakere i kartleggingen i BrukerPlan, nettopp for å sette temaet på dagsorden, og synliggjøre behovet for økt kompetanse og samhandling på en mer systematisk måte. I 2013 fikk kommunene i fylket tilbud om å benytte BrukerPlan, et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruk i sitt område.

Da dette ble tatt opp som tema i nettverket, viste det seg at få hadde kunnskap om BrukerPlan og de mulighetene dette verktøyet gir for bedre dokumentasjon og oversikt. Vi oppfordret derfor kommunene som skulle delta i kartleggingen i 2014, til å ha spesielt fokus på å få med også hjemmetjenestene i kartleggingsarbeidet. Vi ønsket å se om dette kunne gi et bedre bilde av antallet eldre med rusmiddelutfordringer, som er kjent av kommunens hjelpetjeneste.

Ålesund kommune tok utfordringen med å inkludere hjemmetjenesten i kartleggingsarbeidet, og resultatet var slående: Av de 288 kartlagte i 2014, var 79 personer over 60 år. Dette vil si at nesten 30 prosent av de kartlagte i Ålesund kommune, var over 60 år. Landsgjennomsnittet for store kommuner som Ålesund og større, ligger på 6 prosent. Og vi tror ikke at Ålesund har spesielt mange eldre med rusmiddelutfordringer, det er heller kartleggingen i de andre kommunene som er mangelfull for denne aldersgruppen. Dette arbeider vi nå videre med (Woldstad & Thorup, 2015).

Samarbeidspartnere

Dette har vært et samarbeid mellom de kommunene som var interessert i å gå inn i et slikt samarbeidsprosjekt, KoRus og Fylkesmannen. I tillegg har vi hatt samarbeid med nettverket i Oslo Kommune (NERO) og KoRus Oslo, særlig i det første nettverket 2010–2012. Korus Oslo har også hatt ansvar for et nettverk på dette tema bestående av representanter fra alle Korus i landet, og dette har vært en viktig inspirasjonskilde for arbeidet.

Vi har også samarbeida med pårørende, og med representanter fra Lærings- og mestringssenteret ved klinikk for rus og avhengighetsmedisin i St. Olav. Regionalt senter for omsorgsforskning bidro til et kartleggingsskjema, og Anne Kristine Kalvatsvik (2010) ga viktige faglige bidrag gjennom sitt masterarbeid “Rusen, eit tilleggsproblem?”

Ålesund kommune har gjort en viktig jobb når det gjelder kartlegging i BrukerPlan, noe vi håper også andre kommuner kan dra nytte av.

Oppsummering

Dette samarbeidet med dyktige fagfolk i kommunene har gitt tro på at det nytter å samarbeide tverrfaglig, også på et såpass krevende område. Det nytter å sette seg mål, som for eksempel å lage samarbeidsrutiner internt i kommunen, og jobbe med disse over tid. Arbeidet har vist oss at det er lett å havne på det siste innsatsnivået som gjelder behandling, rehabilitering og omsorg, og at det er uklart for mange hvem som har ansvar for forebygging og tidlig innsats for eldre når det gjelder rusmiddelvaner. Dette er folkehelseutfordringer: Både når det gjelder å skaffe seg oversikt, å planlegge og gjennomføre tiltak. Jamfør Folkehelseloven. Det trengs mer innsats for å få dette inn som en naturlig del av folkehelsearbeidet i kommunene.

Det har skjedd god fagutvikling på dette området i Norge disse årene: Vi har bl.a fått flere masterarbeid, kunnskapsoppsummeringer, og det har vært gjennomført nasjonale og lokale konferanser om tema.

Likevel har det vært vanskelig å rekruttere kommuner til å jobbe med dette tema. Mange tenker nok fortsatt at rusforebygging og tidlig innsats kun gjelder for ungdom. Kartleggingsverktøy som AUDIT og AUDIT-C er lite kjent i kommunenes hjemmetjeneste.

Det er fortsatt tabubelagt å snakke med eldre personer om deres alkoholvaner, og “den nødvendige samtalen” sitter langt inne å ta. Pårørende er en viktig ressurs for mange mennesker med rusmiddelutfordringer. I dette arbeidet har vi forsøkt å ha fokus på at dette kan være en krevende livssituasjon, og at pårørende selv kan ha behov for hjelp og støtte.

Kommunenes evalueringer etter gjennomført ett til to års innsats på dette tema, er positive. Og det er spesielt tverrfagligheten som blir trukket fram som det mest positive, og som hjalp til med å oppnå målene (Woldstad, 2015).