Abstract
Newborn and young pups up to the age of 15 days were exposed to E. cuniculi, either by keeping the pups in cages together with orally inoculated foster-mothers and their offspring, or by oral inoculation with E. cuniculi spores. A majority of pups appeared sero-positive to E. cuniculi with the india-ink immuno-reaction from 35 to 87 days post exposure; spores of E. cuniculi were detected in organs of some of the animals. The non-inoculated pups kept together with the orally inoculated pups became seropositive from 49 to 129 days after the oral inoculations. However, the exposure of newborn and young pups failed to induce clinical encephalitozoo-nosis, and when killed at the time of pelting the body weights and fur quality appeared to be within the normal range in all exposed foxes. No macroscopic lesions were detected in the various organs. Histologically focal interstitial nephritis occurred in the great majority of the seropositive animals. Meningoencephalitis was seen in some of the foxes, whereas slightly thickened walls of some arteries, mainly in the myocardium, were found in a few animals. The lesions of the brain and kidneys seem to be very similar to those seen in chronic cases of rabbit encephalitozoonosis. Polyarteritis nodosa and severe encephalitis and interstitial nephritis with extensive proliferations of plasma cells, which are almost constant findings in cases of clinically diseased foxes, were not detected in any of the subclinically infected animals. Various factors that might be of significance in the pathogenesis of the disease are discussed, and it is concluded that intrauterine infection of the pups via the transplacental route appears to be an essential supposition for the establishment of clinical fox encephalitozoonosis.
Keywords: blue fox, encephalitozoonosis, neonatal exposure
Sammendrag
Nyfødte og unge valper inntil en alder av 15 dager ble eksponert for Encephalitozoon cuniculi enten ved at de ble holdt i bur sammen med oralt smittede fostermødre og deres avkom, eller ved at de ble inokulert oralt med E. cuniculi sporer. Hos et flertall av disse valpene ble det ved hjelp av india-ink immunoreaksjonen påvist E. cuniculi antistoffer fra 35 til 87 dager etter eksponeringen. Sporer ble dessuten pávist histologisk i organer fra noen av disse dyrene. Upodete kull-s0sken holdt i bur sammen med oralt podete valper ble funnet seropositive fra 49 til 129 dager etter podnlngen.
Det lyktes ikke å fremkalle klinisk encephalitozoonose hos noen av revene utsatt for neonatal smittepåkjenning. Enkelte av de ekspo-nerte valpene viste moderat nedsatt tilvekst i 2–3 måneders alderen, men alie revene hadde ved pel&ing kroppsvekter og skinnkvalitet innenfor normalt variasjonsområde.
Alle serologisk positive rever eksponert neonatalt viste histolo-giske f oran dringer i form av fokale interstitielle infiltrater i nyrene. Hos en del av revene sås meningo-encephalitt i tillegg til nyreforan-dringene. Moderat fortykkete arterievegger, vesentlig i myokardiet, ble påvist hos noen få rever. Nyre- og hjeraeforandringene var av samme type som de lesjoner man ser i tilsvarende organer hos kanin ved kronisk encephalitozoonose. Uttalte betennelsesforandringer i nyrene med massive plasmacelleproliferasjoner — som nsermest er konstante funn ved klinisk encephalitozoonose hos blårev — ble ikke påvist hos de neonatalt smittede revene, heller ikke karforandringer av typen polyarteritis nodosa eller uttalte betennelsesforandringer i hjernen som også er vanlig ved klinisk encephalitozoonose hos blårev.
Intrauterin infeksjon av valpene etter transplacental overføring av parasitten synes å være en vesentlig forutsetning for at klinisk encephalitozoonose skal kunne etableres og utvikles hos blårev. Syk-dommens patogenese er i detaljer ukjent, men man antar at infeksjo-nen i fosterstadiet resulterer i en hypersensitiv tilstand manifestert ved polyarteritis nodosa, uttalte plasmacelle-proliferasjoner og hyper-gammaglobulinemi. Disse f oran dringene synes å vaere av vesentlig betydning for sykdommens spesielle manifestasjon og forløp.
Full Text
The Full Text of this article is available as a PDF (2.1 MB).
References
- Anver M R, King N W, Hunt R D. Congenital encephalitozoonosis in a squirrel monkey (Saimiri sciureus) Vet. Path. 1972;9:475–480. doi: 10.1177/030098587200900607. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Brown R J, McKee A E, Trevethan W P. Nosematosis in a squirrel monkey (Saimiri sciureus) J. med. Primatol. 1973;2:114–123. doi: 10.1159/000460312. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Cox J C, Gallichio H A. Serological and histological studies on adult rabbits with recent, naturally acquired encephalitozoonosis. Res. Vet. Sei. 1978;24:260–261. doi: 10.1016/S0034-5288(18)33084-4. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Flatt, R. E. & S. J. Jackson: Renal nosematosis in young rabbits. Path. vet. 1970, 7, 492–497. [DOI] [PubMed]
- Hunt R D, King N W, Foster H L. Encephalitozoonosis: Evidence for vertical transmission, J. infect. Dis. 1972;126:212–214. doi: 10.1093/infdis/126.2.212. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Kellett B S, Bywater J. E. C. A modified india-ink immunoreaction for the detection of encephalitozoonosis. Lab. Anim. 1978;12:59–60. doi: 10.1258/002367778780953189. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Mohn, S. F. Sc K. Nordstoga: Electrophoretic patterns of serum proteins in blue foxes with special reference to changes associated with nosematosis. Acta vet. scand. 1975, 16, 297–306, [DOI] [PMC free article] [PubMed]
- Mohn S F, Landsverk T, Nordstoga K. Encephalitozoonosis in the blue fox — Morphological identification of the parasite. Acta path, microbiol. scand. Sect. B. 1981;89:117–122. doi: 10.1111/j.1699-0463.1981.tb00162_89b.x. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Mohn S F, Nordstoga K, Möller O M. Experimental encephalitozoonosis in the blue fox — Transplacental transmission of the parasite. Acta vet. scand. 1982;23:211–220. doi: 10.1186/BF03546807. [DOI] [PMC free article] [PubMed] [Google Scholar]
- Nordstoga, K.: Nosematosis in blue foxes. Nord. Vet-Med. 1972, 24, 21–24. [PubMed]
- Nordstoga, K., S. F. Mohn & G. Loftsgård: Nosematose hos blårev. (Nosematosis in the blue fox). Proc. 12th Nordic Vet. Gongr., Reykjavik 1974, pp. 183–186.
- Nordstoga K, Westbye Kr. Polyarteritis nodosa associated with nosematosis in blue foxes. Acta path, microbiol. scand. Sect. A. 1976;84:291–296. doi: 10.1111/j.1699-0463.1976.tb00102.x. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Owen D G, Gannon J. Investigation into the transplacental transmission of Encephalitozoon cuniculi in rabbits. Lab. Anim. 1980;14:35–38. doi: 10.1258/002367780780943150. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Perrin T L. Spontaneous and experimental Encephalitozoon infection in laboratory animals. Arch. Path. 1943;36:559–567. [Google Scholar]
- Petri, M.: Studies on Nosema cuniculi found in transplantable ascites tumours with a survey of microsporidiosis in mammals. Acta path, microbiol. scand. 1969, Suppl. 204. [PubMed]
- Waller T. Growth of Nosema cuniculi in established cell lines. Lab. Anim. 1975;9:61–68. doi: 10.1258/002367775780994835. [DOI] [PubMed] [Google Scholar]
- Wilson J M. The biology of Encephalitozoon cuniculi. Med. biol. 1979;57:84–101. [PubMed] [Google Scholar]